Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

– Norge ser på seg selv som en fredsnasjon. Samtidig produserer og selger Norge våpen som Israel nå bruker mot sivile i folkemordet i Gaza.

Yonatan Shapira var redningshelikopterpilot med kapteins rang. Han avtjente verneplikten i tre år under den første intifadaen, det palestinske opprøret mot den israelske okkupasjonen. 

Totalt tilbrakte han åtte år i full tjeneste i flyvåpenet, og fire år i reservestyrkene.

Norske våpen er med

– Folk sier det er så komplisert, fordi det er så store inntekter og mange arbeidsplasser involvert. De økonomiske og politiske motkreftene er sterke. Men dette må dere (Norge, journ.anm.) ta tak i. Dere bør også se dere selv i speilet, sier han i intervju med FriFagbevegelse.

Flere norske selskaper, blant dem statseide Kongsberg Gruppen, produserer deler til F-35-kampflyene, også til de israelske. Israel bruker F-35-flyene i bombingen av Gaza, bekrefter Israels militære og regjering.

Norskeide Nammo produserer rakettkastere i USA, som eksporterer dem til Israel. Dagbladet avslørte nylig at Israel bruker disse i krigen i Gaza.

Den israelske eks-offiseren Yonatan Shapira mener det derfor er en sammenheng også mellom Norge og det han mener er folkemordet i Gaza.

– Jeg skjønner at det er ubehagelig å tenke på, sier Shapira til FriFagbevegelse.

ICJ har åpnet sak

FN-domstolen ICJ bestemte 26. januar å behandle Sør-Afrikas stevning av Israel for folkemord. Domstolen vurderer at en del av Israels handlinger i Gaza ser ut til å være folkemord slik det er definert i folkemordkonvensjonen.

Israel fastholder at de fører en forsvarskrig mot Hamas, og avviser alle påstander om folkemord i Gaza – der over 10.000 palestinske barn er drept på tre måneder.

Mener den enkelte har ansvar

– Du må ikke være israelsk soldat for å nekte å støtte folkemordet, mener Yonatan Shapira.

– Du kan være en ansatt i det norske Utenriksdepartementet som godt vet hva som er galt i systemet og varsle. Du kan være politiker på Stortinget som har fått nok av dobbeltmoralen til partiledelsen. Du kan være arbeider i Kongsberg Gruppen eller Nammo som ikke får sove om natta, og bestemmer deg for å ringe noen venner og begynne å organisere, mener Shapira.

Denne jenta måtte amputere beinet sitt etter et israelsk flyangrep mot flyktningleiren al-Maghazi i Gaza. Hun er et av de 1000 barna i Gaza som har måttet amputere ett eller begge beina, ifølge Unicef.

NTB/Anadolu

– Alle er berørt

Rune Sundt Larsen er klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i Kongsberg Defence & Aerospace, som produserer deler til F-35-kampflyene.

Larsen kommenterer Shapiras påstander om at den enkelte også har et ansvar for å bidra til å hindre det Shapira mener er folkemord slik: «Alle er selvfølgelig berørt av det forferdelige som skjer i Gaza, og håper på en snarlig løsning», skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.

FriFagbevegelse kontaktet leder for Forbundet for Ledelse og Teknikk på Kongsberg, som har mange medlemmer i Kongsberg Gruppen, Lars Christian Nilsen. Han har ingen kommentarer til saken.

Barbro Major er leder LO i Kongsberg og Numedal. Hun ønsker ikke å gå nærmere inn på det den israelske fredsaktivisten Shapira sier om den enkeltes ansvar, men sier «Jeg tror vi skal våge å anerkjenne det ubehaget som Shapira tegner opp».

Major understreker at ansatte i forsvarsindustrien ikke er ansvarlige for norsk politikk.

Les også: Israel bruker også norsk-utstyrte jagerfly i bombingen av Gaza

– Jeg ville ikke være del av det lenger

Vendepunktet til Yonatan Shapira kom i 2002, under det andre palestinske opprøret mot den israelske okkupasjonen. Etter en lang erkjennelsesprosess. Etter å ha tenkt «det er meg det er noe galt med».

– Fysisk satt jeg fortsatt bak spakene i redningshelikopteret. Mens jeg fløy sårede soldater, tenkte jeg at jeg ikke kunne være del av det lenger, sier Shapira.

22. juli 2002 slapp en pilot i et israelsk jagerfly en bombe på ett tonn på boligblokka der lederen for Hamas' væpnede fraksjon bodde i Gaza. Hamas-lederen Salah Shehadeh ble drept sammen med datteren, kona, sju nabobarn og flere andre sivile. Israels regjering kalte angrepet en stor suksess.  

Angrepet på Shehadeh skapte mye furore i Israel, fordi så mange barn ble drept. Drapene fikk ingen konsekvenser for ansvarlige politikere eller militære.

Siden er grensene presset langt for hva de israelske militærlederne aksepterer av sivile drap i angrep mot det de hevder er militære mål. Det avslørte et israelsk magasin for undersøkende journalistikk nylig.

Israels militære hevder overfor FriFagbevegelse at de følger krigens folkerett i Gaza.

Pilotene som nektet

Etter bomben i Gaza som tok så mange barneliv, valgte Yonatan Shapira å følge i fotsporene til israelske offiserer og soldater som før ham har nektet å tjenestegjøre i områdene Israel okkuperer. Sammen med noen få andre piloter skrev han et opprop.

«Vi, veteraner og aktive piloter, som har tjenestegjort og tjenestegjør for staten Israel i lange uker hvert eneste år, vi motsetter oss å følge ordrer om angrep som er ulovlige og umoralske, som staten Israel utfører i (de okkuperte, journ.anm.,) områdene», skrev de.

«Vi nekter å delta i flyvåpenets angrep på sivile befolkningssentre. Vi nekter å fortsette å skade uskyldige sivile. Det er ulovlig og umoralsk, og er et direkte resultat av den pågående okkupasjonen som korrumperer det israelske samfunnet».

Så kjørte Shapira mopeden sin på kryss og tvers av Tel Aviv – den vakre byen ved Middelhavet, og snakket med pilotkolleger. Han skjønte fort hvem som ikke var interessert. Mange i det prestisjefylte flyvåpenet støttet opp den gangen, men ikke alle undertegnet, forteller Shapira. 27 piloter, både i aktiv tjeneste og veteraner, satt navnet sitt på oppropet.

De av pilotene som var i aktiv tjeneste, ble deretter suspendert av flyvåpenets øverstkommanderende.

– Dette er vår mørkeste tid

Fredsaktivisten oppfordrer unge israelere til å nekte å avtjene verneplikten sin. Han oppfordrer reservister og soldater til å nekte å være med i krigen og okkupasjonen.

– Dette er vår mørkeste tid. Vi må ikke delta i dette folkemordet, sier Yonatan Shapira.

En 18-åring er den eneste som har stått fram offentlig og nektet å delta i denne runden av krig mot Gaza.

Shapira sier han vet om en god del reserveoffiserer som har nektet, men som ikke har gjort det offentlig.

– Det er ikke med på å stoppe folkemordet. Jeg håper noen av dem finner motet til åpent å nekte.

En kvinne ser på restene av hjemmet sitt i Gaza som ble truffet i et israelsk flyangrep 27. januar. 174 palestinere ble drept i israelske angrep mot Gaza i døgnet etter FN-domstolens kjennelse mot Israel i saken om folkemord.

NTB/Xinhua

Aktuelt: LO støtter SV og Rødts forslag om våpenboikott

Var i Israel 7. oktober

Israels likvideringer av Hamas-ledere der også sivile har blitt drept, og som fikk Yonatan Shapira til å snu 180 grader for over 20 år siden, har verken ført til fred eller sikkerhet for Israel.

Det viste de koordinerte Hamas-angrepene mot israelske militære og sivile mål 7. oktober i fjor. Rundt 1200 mennesker, de fleste av dem sivile, ble drept og 240 mennesker, både sivile og militære, tatt til fange og ført til Gazastripen.

Shapira var i Israel med datteren sin da det skjedde. De var cirka en times kjøretur unna angrepene.

– Jeg har mange venner som har slektninger som ble drept 7. oktober. Andre venner av meg har slektninger som ble tatt til fange. To av mine tanter har bodd i en av kibbutzene der de forferdelige massakrene fant sted.

Han fikk sparken

Yonatan Shapiras standpunkter i offentligheten har en pris. Han har mistet venner. Slektninger har brutt kontakten.

Samtidig:

– De fleste i min familie ble også aktivister og nekter å tjenestegjøre i militæret, forteller han.

Arbeidsgiveren sparket ham fra jobben som sivil pilot i Israel.

Etterkommer av Holocaust-overlevende

Jødiske Shapira er etterkommer av overlevende fra folkemordet på jødene i Europa, Holocaust.

Yonatan er oppkalt etter sin oldemor Yente, på morssiden.

– Hun ble drept av nazistene i konsentrasjonsleiren Treblinka i Polen. De fleste i mine besteforeldres utvidede familie ble drept i Holocaust.

– Ansatte er ikke ansvarlige

Verken regjeringa eller statseide Kongsberg Gruppen svarer på spørsmål fra FriFagbevegelse om hvordan de vurderer risikoen for at Israel bruker de norsk-utstyrte jagerflyene i krigsforbrytelser i Gaza.

Leder for LO i Kongsberg, Barbro Major, reagerer slik på at Israel bruker sine F-35-jagerfly i Gaza:

«Bildene fra krigen på Gazastripen er helt forferdelige. Jeg kjenner selvfølgelig på både fortvilelse og maktesløshet», sier Barbro Major.

Derfor er hun glad for at LO tydelig krever våpenhvile og stans i det hun beskriver som Israels kollektive avstraffelse av palestinerne.

Hun skriver at «Som LO-styre forholder vi oss til at våpenindustrien i Norge er underlagt lov og forskrift, og at det er et politisk ansvar å sikre at lovens intensjon blir ivaretatt. Selvfølgelig er det et dilemma at norskproduserte deler er del av en konflikt som per nå er under lupen fra internasjonale myndigheter, men vi har full tillit til at forsvarsindustrien i Norge følger lover og regler. Endring er eventuelt et politisk ansvar», sier lederen i LO i Kongsberg og Numedal.

– Et norsk industrieventyr

Fellesforbundets klubbleder i Kongsberg Defence & Aeropspace viser til at norske myndigheter bestemte å anskaffe F-35-fly i 2008, og at dette har skapt mange arbeidsplasser i Norge.

Utviklingen av F-35-jagerflyene som Norge er med i, er et militært samarbeid i hovedsak mellom ni land, ledet av USA. Det amerikanske forsvarsdepartementet står bak F-35 som bygges av den amerikanske våpengiganten Lockheed Martin. Israel er med som såkalt Security Cooperative Participant.

«Dette er blitt et norsk industrieventyr», «ikke bare i Kongsberg, men hos alle underleverandører rundt om i landet», skriver Rune Sundt Larsen i e-post til FriFagbevegelse.

Han fastholder at «dette handler om arbeidsplasser og teknologiutvikling for Norge, samt at man skal ha egen forsvarsindustri». Han viser til at det er bred politisk enighet om det.

Rune Sundt Larsen mener det er viktig at Nato-land skal kunne anskaffe våpen fra hverandre, uten å måtte gi garantier for hvor våpnene ender opp, en såkalt sluttbrukererklæring.